HELE TIDEN 29-13 Del 3 *Sigve Lauvaas

Parti fra Dovre. Ill.

3. Del

SJØ

Sjøen går hastig. Den driver mot land.

Og du er en vimpel som svaier.

Skipet er broen - mellom himmel og jord.

Og jeg er en gammel sjømann

Det jubler i luften når skipet seiler mot havn.

I bua sitter en engel.

Det gynger i bølger, og skipet lyser mot land.

Velkommen til alle som kommer. 

ALBATROSS

Kong albatross ligger i luften

Som barn ligger i en hengekøy.

Det er varmt og fuktig vær.

Himmelens vinger senker seg.

Den speider i rette tid,

Og kommer som en storm imot oss.

Et egg går tapt, en fugl på flukt

For denne albatross -

Som stuper med tenner som et lyn.

Den holder bytte i sitt nebb,

Og kjenner ingen skam.

Kong albatross er lykkelig,

Og har sitt blikk i landskapet.

Der vi, som barnet, lyser opp –

Som bilde av hans majestet,

Som skapte alt.

  

SØVNLØS TID

Hører du, lille hund, at hjerte banker?

Hører du den søvnløse verden

Som omgir oss med pip og skrål.

Noen vil presse det vi eier i avgrunnen.

I søvnløse netter ser jeg et bål.

Og isen smelter, og jorden synker.

Mitt liv må svømme i tidens tegn.

Evighetens telt er utstrakt i mengden.

De fleste vil leve i hundre år.

Så kommer en tid for de hvite engler,

Ingen ser natt i en søvnløs vår.

SOVE

Velsign alle som sover.

Svar mitt hjerte med sang.

De søvnløse sørger for sine,

Og trenger en varmere seng.

Når mitt hjerte taper i tiden,

Velsign veien til Paradis.

La ingen bli tilbake når toget går.

Velsign barnet, som sover, med evig liv. 

Og gi meg en ny sang

På veien til Davids by, Jerusalem.

ET SYN

Jeg er tilbake med kofferten,

Og ser trappen fra kjeller til loft.

Huset er ingen ruinhaug,

Men et slott for den frie kvinne og mann

Som har kjempet, og vunnet tiden tilbake.

Vi møtes og ser en gammel grind.

Men solen er ny hver dag. Vi gåter av glede,

Og takker for det vi har. Livet er mer enn gull.

BOKEN

Jeg lukker boken

Og lytter etter Faraos hester.

Jeg hører sus av vind.

Jeg hører harpespill, og sang fra fjellet.

Hver blomst, hver knopp sier takk for sist.

De kommer igjen til oss.

Jeg leser i tiden at noe snart vil skje.

En dag kommer engelen med sverdet.

Det ljomer fra basuner.

Og det regner. Det tordner og regner.

Lynet blinker, og jorden skjelver.

Det er tid for å be om nåde,

Før stjernene faller til jorden

Og øynene ikke lenger kan se.

LYS

Vi trenger lyse dager, og en strand

Hvor vi kan hvile i fred.

Vi trenger lys over livet, og visdom i hjertet,

Så vi kan leve i hundre år.

Lys og mørke berører oss. Alt som er bortenfor

Forteller om unådde sjeler.

Det første lyset var ordet fra Guds munn.

I dag er himmelen full av lys.

De hellige lyser av sannhetens hvite malm.

De koster slagget langs veien, og tror

At lyset vil seire over dødens makt.

Lyset har evigheten i seg, og begjærer

En ny himmel og en ny jord.


RIV MITT HUS

Ja, riv mitt hus. Det er tidens tann.

For hver dag som går – blir jeg vakrere.

Det reises nye hus i denne tiden.

Sånn fortsetter livet sin gang fra A til Å.

Men vi har håp om et bedre liv

Over grensen, der englene bor.

Mitt hus rommer alt jeg har.

Jeg rydder, og tar imot gjester,

Og har dype samtaler om liv og død.

Det finnes hus overalt - uten vindu.

I en sånn verden kan ingen leve,

Uten en sterk tro.

SMIL

Ditt smil gjør dagen lys og lett.

Og kulden drives bort.

Ditt smil fra hjertet smelter alt,

Som tærer på min kropp.

Vår jord skal en gang falle fra,

Og ingen blir igjen.

Men varme smil forvandler alt,

Og natten blir til dag.

Ditt smil er vakkert strålelys

Som fyller sjel og sinn.

Du er en drøm fra ungdommen.

Et smil som føder smil igjen.

Ditt gjenskinn farger landskapet.

Alt stråler i din glans.

Ditt smil gjør under på vår vei.

Og derfor vil jeg møte deg,

Min aller beste venn.


INGEN KAN HØRE

Ingen kan høre lyset,

Men det er her likevel.

Ingen hører sangen i dalen

Før den løftes til hvite fjell.

Ingen kan høre min stemme.

Jeg har ingen kraft.

Og møter jeg gode venner,

Så tier jeg helst.

Men ordet er dypt, og gir næring,

Så hele verden kan se.

Det blomstrer der ordet plantes,

Og lyset skinner for fred.

Så lenge du hører sangen

Fra en spurv, fra en perlevenn,

Skal lyset skinne i ditt indre rom

Og vekke barnet til liv igjen.

NATT

Fordyp deg i stjernenetter.

Du kan ikke fatte lengde og dybde.

Om vinden skjelver,

Kan du se natten i et annet lys.

Hele tiden er natten et gjemmested,

Og en sovepute for kjærlighet.

Natten bekjenner når lyset kommer.

Da skjelver vinden, og ler.

Fordyp deg i natten - som drypper

Av krig, hat og blod.

La dagen være din vandrehall.

Grip lyset, så vi kan se ditt ord.

HORISONT

Det mørkner, kvelden siger inn fra havet.

Smerten kjennes dyp og lang.

Horisonten tegner mørke skyer.

La oss hilse de fremmede.

Ensom står jeg på en strand

Og ser havet i hvite bølger imot land.

Sjelen våkner, og jeg frykter kreftene i dypet.

Ordet taler om å åpne seg for de fremmede.

Det trassige folket finner hjem,

Og nye liv podes inn i treet.

De hellige skal få sin lønn. - Velsignet være du

Som kommer i Herrens navn.

Frossen jord skal tines opp til fest.

Det damper av naken jord, som av en hest

Som løper hele tiden for å vinne.

Den som lever har et evig håp. Det skjer et under.

SVANER

Iblant flyr svanene over huset.

Jeg hører vingeslag over elven her.

Jeg lytter og venter på tiden som kommer.

En dag har di samlet seg, og drar.

Lykkelige er de, to og to, i fortrolig drift.

De lever med majestetisk ro,

Og svinger seg mot horisonten.

Der er de et bilde av den hvite flokk.

Svaner har sin vei til varmere strøk.

Om våren er de tilbake, som en yndig gjest.

De lever sine liv som svaner, og dør

Når tiden er inne. - De elsker vårt land.