HELE TIDEN 29-13 Del 6 *Sigve Lauvaas

Tel Aviv Ill.

6. Del

DET LYSNER

Det lysner, og hunden slikker mine hender.

Fuglenes seiler over hagen min.

Fjellet slår sprekker, og vannet renner ut.

Guds røst er hos menneskene.

Ordene taler i alle språk.

Overalt hører jeg pust av engler.

Det lysner i verden hver gang et barn blir født.

Så blir jorden stille.

Det lysner i øst, og solen kryper frem.

Døren er åpen for barn og barnebarn, og venner.

De er en gave til slekten,

Som synger om livets blomstrende tre

Stjernene er sangens øyner.

Det svinger i skogen, og i fjellet.

Jeg hører din stemme over alt.

Du er min dypeste kjærlighet, den ene,

Som lytter når jeg roper til deg.

REISE

Hva ble det av jorden, viss ingen oppdaget

Denne frodige melonen.

Hva ble det av du og jeg?

Fra et marked i Afrika ser jeg et bål.

De reiser langt for å finne hverandre.

Nå synger de på Zwahili.

Jeg reiser fra kirke til kirke, og møter søsken.

De er ikke så ulike,

Og alle har hvite vinger.

Jorden flytter seg, og vi flytter med.

Vi klarer ikke å være alene.

Bare i din kjærlighet er vi mennesker.

Vi reiser hele tiden – i lengsel.

I mine øyne er du en kilde til levende vann.

Å TRO

Hva tror du jeg tenker om kjærlighet?

Hva mener du i din innerste hjertekrok

Om å eie en bibel.

Alle har en tro. Alle som lever tenker

At det kommer en dag etter denne.

Når jeg møter et blikk, opplever jeg

Lengselen til noe mer.

Trompeten skal spille i rommet.

Jeg føler musikk som en lykksalig hånd

Som favner meg helt.

Oppslukt av varmen, kan vi vokse,

Og være flittige kvinner og menn.

Å tro på en evig seier, bærer oss

Hele veien hjem.

HVEM ER DU?

Stillheten vokser, og jeg erindrer barndommen

Som en stille verden

Med margarinesker og poteter, kylling og kyr.

Små kalver, som nesten ikke kan gå,

Tegner et bilde av tiden.

Hvem har nøkkelen til livet?

Hvem er du som strever, og nesten ikke kan gå?

Varmen trykker, og menneskene biter som hunder.

Noen gråter, og det er kveld på jord.

Stillheten i korridorene forteller. Regntiden er over,

Og menneskene må klare seg selv.

Noen kneler, andre går på åkeren og høster.

Og hvem er du? 

Dine øyner leter etter kjærlighet.

Du ville så gjerne erobre verden med storm.

Dine hender er rene. Men du fikk ikke frem et ord.

Hvem er du?


LIVET

Opp, lille venn.

Du kan ikke bare legge deg på bakken

Og la tiden gå.

Forsøk å bli født på ny. Lev om igjen.

Om alt var som før,

Ville verden vært annerledes.

Alle må ta et valg hver dag.

Mange ganger til dagen står vi på valg.

Alle er i samme båt, og blir forvandlet

Gjennom livets skole.

Tiden forandrer oss til nøkler -

Som åpner og lukker dører og postkort.

Vi kjenner lukt av trykksverte,

Og ser etter lys.

Livet er å velge. En fot frem, - venstre, høyre.

Eller skal vi gå i takt med de andre?

Vår indre stemme må åpne seg.

Vi må være synlige.

MAUR OG MENNESKER

Mauren kryper til sin tue.

Menneskene kryper til sitt kors.

Enten må vi leve, - eller så dør vi.

Brød og vann holder oss i live.

Mauren krysser vår vei,

Og kryper på min legg, og opp ryggsøylen.

Den gjemmer seg i håret,

Men gir seg til kjenne som en grådig maur.

Menneskene forteller visdom,

Og glemmer mauren.

Den er elsket og hatet over hele verden,

Men holder orden - som en soldat.

BLOMSTER

Jeg leter etter syngende blader,

Og blomster som er synlige for engler.

Jeg leter etter bølger av åker og eng,

Og spor etter barndommen.

Når hvitveis og blåveis blomstrer,

Er himmelen klar som krystall.

Jeg ser blinkende stjerner og blomster

Over alt der jeg vandrer mot kveld.

Jeg leter etter gamle hus og hager

Fra en tid som er svunnet hen.

Jeg leter etter en himmelstige

Som mor viste meg i barndommen.

Når klokkene tikker mot elleve,

Og solen går ned bak åsen,

Da hviler fuglene etter dagens strev,

Og blomstene lukker sitt øye.

KIRKETÅRN

Tårnet i Gertruds kirke

Slipper inn lys til klokker og prest.

Den lutherske gudstjeneste er gjennomvevd

Av blåfarget aura fra vinduet

Som vender mot den katolske del.

Her treffer jeg en med tunge skritt

En regnfull dag i mai.

Jeg kjenner din hånd som en hellig bror.

Du ofrer alt med kirkemusikk fra et kirketårn

Som gave til byens barn.

Når tårnet lyser, er kirken varm,

Og fattige kan komme og be.

Her skjenker en engel deg brød og vann

Velkommen som du den er.

Kirketårnet skal lyse for alle.

VED BORDET

Mens jeg sitter ved bordet

Kommer en flyvertinne til oss.

Fingrene hennes er hvite

Med naturlige negler.

Hun puster, og ber oss å spise.

Neste avgang er klokken tre.

Hun vil ikke berøre oss, for smitte.

Ingen ønsker vel å dø?

Ved bordet sitter en neger,

Fra et land i Afrika.

Han har hvite tenner, og uniform

Med fem stjerner.

Mens jeg sitter ved bordet

Merker jeg hvor liten jeg er.

En dame hiver med nakken sin

Og vil ha meg med.

Det er farlig å sitte ved bordet.

Språket er en utfordring.

Menneskene vil vise sitt hjerte.

Og jeg har hvite vinger.

HØST

Se skogen. En høststjerne.

Landskapet maler seg over alle grenser.

Solen smiler i en glorie av hvitt engleslør.

Jeg bærer en ryggsekk.

Solen kysser blomster, skog og fjell.

Høstens mysterium sprer gode dufter

Til alle som møter opp.

Når tåken forsvinner er det en ny dag

Med Skrik og Madonna.

Høsten har alt. Og du er min venn

Som kommer igjen, og igjen. 

 Høst i Gamvik. Ill.