HELE TIDEN 29-13 Del 4 *Sigve Lauvaas

R.Larsen-Foto

Del 4.

VANDRING

Jeg hadde vandret siden daggry, og la meg for å hvile.

Jeg sprengte alle grenser i en drøm.

Jeg vandret over havet, og hadde vinger på min side,

Og jeg fløy som en albatross, og moret meg.

Gjennom søvnen var jeg vandrer. 
Jeg observerte vinterfjellet.

Og jeg fløy med store vinger 
Gjennom natt og dag.

Først en vårnatt var jeg fremme, 
Og strekte meg or søvnen.

Det er langt til verdens ende, 
Men jeg var nok der i drømmen.

Hele tiden må jeg vandre. 
Livet er en vei mot døden.

Mine øyner ser. Jeg lytter. 
Og det suser gjennom luften.

Kvelden kommer, høsten tærer. - 
Jeg er ferdig snart med alt.

Jeg skal fly fra denne verden, 
i den skjønne himmelfart.

JULETRE

Lille tre i dalen.

Du skal bli mitt juletre.

Du er liten, men jeg synger.

Så du vokser vel på det?

Hvem fant deg i grønne skogen?

Hvem har båret treet hjem?

Her i stuen er du vakker,

Som en brud med ring av gull.

Glitterstas og lenker, hjerter over alt.

Hele tiden skal vi løfte

Barnet som er født i dag.

Lille tre fra perleporten lyser opp

I nattens mørke rom. - Øyner glitrer.

Det er jul over hele kloden,

Der menneskene er så rike.

Vi løfter våre hender i bønn til Gud,

At ingen må sulte, og ingen må gråte

Når himmel og jord feirer jul.

DELE

Vi tenker å dele alt likt mellom oss.

Vi deler brødet og vinen,

Og håper å møtes igjen – for å mimre.

Vi deler seng og skjorte, og tenker det er livet.

Å dele er en gjerning vi kan måle oss med.

En som deler mye og en som deler lite,

Er begge rike. Så lenge vi har noe å dele

Kan verden bli et bedre sted.

STEIN

En som hogger i stein, bekjemper tiden.

Hele tiden skal vi knuse fjell, og være venner.

Vi skal favne tiden, og utfordre glemselen.

Vi skal leve og forstå språket.

Stein har sitt eget språk. - Fjellet slites av regn

Og blir skallet gjennom tusen år.

Stein fryser og utfordrer oss hver dag.

Ras langs fjellpartiet i nord vekker oss.

Steinen taler.

VERDEN

Regnet trommer på taket, og verden våkner.

Sommeren blir kald, og fossen stuper.

Elvene flommer over mark og eng,

Og hus blir til båter.

Høstvinden blir til storm, og kornet råtner.

Verden beveger seg bort, bak en vegg.

Vi snakker om tusenårskrise.

Og mange mennesker er enda ikke født.

Vi venter på bedre tider,

Men kan ikke sove når havet brøler.

Vi må se og lytte etter tegn i tiden,

Og leve så lenge vi kan.

REISE

Hvor er brillene? Hvor er jeg nå?

Vi reiser inn i tiden.

Og sammen er vi et hjul som går og går.

Der er mange milepæler på en reise.

Vi møter havet, fjellet, byen med de høye tårn.

En dag er alt blitt borte.

Det er tiden som gjør oss til snille lam.

Vi bare lever med og fryder oss, som de andre.

Hvor er huset, støvlene og bilen?

Hvor er trikken som nettopp gikk forbi.

Jeg glemmer alt, og ruster bort.

Og snart så klippes snoren av, og jeg er innenfor.

BY

Hemmeligheten med en by

Er at den viser igjen.

Byene er fremtidens paradis for noen.

De slipper å måke snø, og har ingen søppelvogn.

De gjemmer seg bak en hemmelig adresse.

Det er ikke trygt å leve.

Alle skjuler seg i mengden

Og kan fortelle fra barndommen.

Byen kan ikke skjule sitt ansikt.

Når noen banker på, må alle dører åpnes.

Handelen må gå sin gang.

Byen er fremtiden.

Men ingen vet når solen snur,

Og vi får stjerneras. - Viss fjellet åpner magen sin

For ild og brann, da kan vi ikke leve mer.

Vi er fanget i et garn.

Men friheten er utenfor, der elg og rådyr bor.

Jeg søker opp til fjellene, og favner alt som gror.

HVER DAG

Hver dag er en ny fødsel.

Hver dag har nok med seg selv.

Men ånden må fornyes hver dag,

Og gir oss kjærlighet.

Hvem kan be om en fløytetone,

Når Beethoven spiller.

Livet må leves i åpent landskap

I full bevissthet over tiden.

Langt fremme kan vi se kronen.

Vi er greinene innpodet i treet.

Vi holder oss til søylene

Som gjør oss sterke hver dag.

TUNG

Tung av det evige livet, tung av ord,

Av alder og smerte.

Helbredelsens kraft lyser i meg.

Lengselen bærer min kropp.

Jeg er fri til å ro over havet,

Der solen bøyer seg –

Som en konge for sitt folk.   

Barnets undring vekker den voksne.

Og mirakelbrønnen åpner seg

For alle som tror.

I dag kan alle gå til møteteltet.

Lengselens furer preger oss i nåde.

Og bønnens frukt er evig liv.

Tung av lengsel etter lys bak alle gitter.

Tung av syner om en ny tid

Lever jeg i undring, som barnet,

Og venter på opptur, og nye krefter

- Som holder meg våken.

Da vil jeg leve med jubel, og velsigne Israel,

Etter en lang ørkenvandring.

TIDEN

Tiden larmer. Muren slår sprekker.

Jorden er kald.

Jeg kan ikke glemme himmelen

Som går i lilla og rødt hver kveld.

Jeg har skrevet navnet i boken

Mens alle gjessene dro forbi.

Det er tid for oppbrudd.

Mine ord er skyer i en vind.

Jeg hvisker liv i arven, og tenker

Hva ville Jesus gjort?

RUNDT

Jeg kan tusle rundt her i dalen,

Og gå litt høyere til utsiktsplassen.

Jeg kan fyre i ovnen og lese.

Rundt meg er ørn og ulv.

En gripp røver de små

I Tabernakelsvingen.

Rundt meg er vollgraver og mur

Fra krigens dager.

Jeg er omringet av en festning

Høyere enn hus.

Mine bokstaver er svarte som graven,

Men jeg lever, og våker over deg

Som ingen ville ha.

STILLE

Stille skal vi gå her i fra. Stille sovner vi

Som en død fugl med vinger, ferdige til å fly.

Stille blafrer lyset i tårnet, og forteller om fred.

Alt er stille når solen går ned.

Selv fuglene tier.

Men mitt hjerte vil synge en sang

Om den evige stillhet i ordet,

Som svøper oss hele tiden.

NATT

Nattstillheten har jeg kjent på.

Noen er prisgitt denne stillheten til det blir dag

Og solen bryter igjennom.

Jeg fester øynene på havet, og ser et lys.

En båt roper i mørket, et menneskebarn

Frykter for sitt liv.

En høg stjerne i natthimmelen lyser

Inn i granskogen, inn i stua - og en gammel gitar.

Jeg stryker fela i nattens mørke,

Og får hundebjeff til svar.

Ingen får unnslippe natten. Hvert menneske

Må igjennom denne tunnelen for å vokse

Som en urviser i tidens malstrøm,

Til vi er mette av dager.

Og ingen får unnslippe vinteren.

Men livet skal komme tilbake.

ØYE

Øv ditt øye. Ditt hjerte føler

Når villdyret kommer.

Ditt øye er lydighetens tempelvokter.

Du er underlagt lysets kraft

Som gir deg evnen å se.

Åpenbaring og syner kommer frem

I vår tale og sang, i alt vi deler.

Kjærlighetens øye omkranser oss

Så lenge vi går lydighetens vei,

Så lenge vi har denne drift til å se

Lyset gjennom alt i livet.

Mitt øye er en klode som åpner og lukker.

Selv i nattens mørke kan jeg se retningen,

Og kjenne at jeg er til

Med den høyeste sansing, med varme hender
Som overgår all min forstand.
Det er en gåte at jeg kan se Gud.