Friday, 3 April 2020

HELE TIDEN 29-13 Del 8 *Sigve Lauvaas


Korn i ord-Ill.



DEL 8

HELE TIDEN

Hele tiden er jeg i bevegelse.
Jeg vandrer fra meg selv
Som en pilegrim
Mot et endelig mål.

Stadig blir jeg minnet på
Det uendelige
I alt vi har rundt oss.
Hele tiden tar jeg noe med
Av tiden som går.

Rundt meg surrer myriader av planeter.
Og jeg holder tritt med meg selv
Gjennom dager og netter.
Det er navnet som bærer meg
Gjennom alt.

Selv er jeg svak, og kan kollapse
Som en morken vegg
Eller en bro over Themsen.
Men ordet gjør meg sterk,
Så jeg kan leve.


LANGT BORTE

Solen er kald og langt borte.
Men den velsigner oss hver dag
Og holder oss våkne.

Vi er i dette rommet
Og bærer på et fjell av tanker.
Det tynger den som er alene,
Men den som har engler å bære,
Kan gå lett mot målet.

Blodet holder oss sammen.
Menn og kvinne, barn,
Slekt etter slekt.
Vi er på vandring mot paradis
Bak en blå sky.


JEG HILSER

Jeg hilser de uskyldige,
Alle vingeløse barn
Som ennå følger tidens lov.
Jeg hilser fremtidens gitter
Med nye øyner.
Jeg hilser underet, at vi er født
For å tjene hverandre
Mot en ny oppstandelse.


SANG

Lovsangen i fuglekvitter
Fyller dagene nå.
Mine venner er alltid hos meg,
Og følger meg i det usynlige speilet.

Jeg synger med, og beveger meg
I det jordiske systemet.
Natt og dag er jeg ved kilden,
Det klare, livgivende vann.

Solen og jorden holder sammen
Og synger i samme kor.
Tiden skal smelte som snø og is,
Og jorden skal bli ung og ny.

Da synger solen det siste vers,
Og renner i hav som en sel.
Lovsang fra fugler fryder meg nå,
På vei mot den usynlige, hellige bror.


BLOMSTER

Alle blomster på jorden våkner
Og forteller om lyset.
De våkner i stjerner og beveger seg
Rundt den kjente akse.

Gamle og unge skjelver for denne prakt
Som dekker hele jorden.
Som syndfrie barn åpner de sitt øye
Og skjelver i lyset.

Elevestrømmen går, og vinden jager
Over de store dyp.
Landsmenn og fremmede finner hvile i blomster
Som kommer til oss med et smil.

Kvinner går ut i sommernatten og ser
Dette blomstereventyret som omgir oss,
Mens månen drar forbi
Som en barnevogn med prins og prinsesse.

Hele verden åpner seg for vellyst
Når våren kommer, og blomstene favner oss
Fra dal til bakketopp.
Og overalt synger barna i drøm og poesi.


VANDRE

Jag har vandret omkring i Norge,
Og observert form og farge
I et endeløst landskap.
Her går rådyr og elg, husdyr og villrein.
Bekkene klukker og ler.
Jeg er fascinert over skaperverket
Og undrer meg som et barn.
Jeg er midt oppi alt dette som oser av liv
Og skjønnhet. Mitt paradis på jord
Kan jeg favne hver dag.
Det er mitt privilegium å være født
I lyset av en evig kjærlighet.



Korn i ord-Ill.