HELE TIDEN 29-13 Del 8 *Sigve Lauvaas

Korn i ord-Ill.

DEL 8

HELE TIDEN

Hele tiden er jeg i bevegelse.

Jeg vandrer fra meg selv

Som en pilegrim

Mot et endelig mål.

Stadig blir jeg minnet på

Det uendelige

I alt vi har rundt oss.

Hele tiden tar jeg noe med

Av tiden som går.

Rundt meg surrer myriader av planeter.

Og jeg holder tritt med meg selv

Gjennom dager og netter.

Det er navnet som bærer meg

Gjennom alt.

Selv er jeg svak, og kan kollapse

Som en morken vegg

Eller en bro over Themsen.

Men ordet gjør meg sterk,

Så jeg kan leve.

LANGT BORTE

Solen er kald og langt borte.

Men den velsigner oss hver dag

Og holder oss våkne.

Vi er i dette rommet

Og bærer på et fjell av tanker.

Det tynger den som er alene,

Men den som har engler å bære,

Kan gå lett mot målet.

Blodet holder oss sammen.

Menn og kvinne, barn,

Slekt etter slekt.

Vi er på vandring mot paradis

Bak en blå sky.

JEG HILSER

Jeg hilser de uskyldige,

Alle vingeløse barn

Som ennå følger tidens lov.

Jeg hilser fremtidens gitter

Med nye øyner.

Jeg hilser underet, at vi er født

For å tjene hverandre

Mot en ny oppstandelse.

SANG

Lovsangen i fuglekvitter

Fyller dagene nå.

Mine venner er alltid hos meg,

Og følger meg i det usynlige speilet.

Jeg synger med, og beveger meg

I det jordiske systemet.

Natt og dag er jeg ved kilden,

Det klare, livgivende vann.

Solen og jorden holder sammen

Og synger i samme kor.

Tiden skal smelte som snø og is,

Og jorden skal bli ung og ny.

Da synger solen det siste vers,

Og renner i hav som en sel.

Lovsang fra fugler fryder meg nå,

På vei mot den usynlige, hellige bror.

BLOMSTER

Alle blomster på jorden våkner

Og forteller om lyset.

De våkner i stjerner og beveger seg

Rundt den kjente akse.

Gamle og unge skjelver for denne prakt

Som dekker hele jorden.

Som syndfrie barn åpner de sitt øye

Og skjelver i lyset.

Elevestrømmen går, og vinden jager

Over de store dyp.

Landsmenn og fremmede finner hvile i blomster

Som kommer til oss med et smil.

Kvinner går ut i sommernatten og ser

Dette blomstereventyret som omgir oss,

Mens månen drar forbi

Som en barnevogn med prins og prinsesse.

Hele verden åpner seg for vellyst

Når våren kommer, og blomstene favner oss

Fra dal til bakketopp.

Og overalt synger barna i drøm og poesi.

VANDRE

Jag har vandret omkring i Norge,

Og observert form og farge

I et endeløst landskap.

Her går rådyr og elg, husdyr og villrein.

Bekkene klukker og ler.

Jeg er fascinert over skaperverket

Og undrer meg som et barn.

Jeg er midt oppi alt dette som oser av liv

Og skjønnhet. Mitt paradis på jord

Kan jeg favne hver dag.

Det er mitt privilegium å være født
I lyset av en evig kjærlighet.

Korn i ord-Ill.